Hva bør du tenke på før hogst?
Heftet "tømmersalg for dummies" (PDF, 3 MB) gir mer informasjon om hva du som skogeier bør tenke på ved hogst og salg av tømmer.
Annen nyttig informasjon:
Er skogen hogstmoden?
I forkant av hogst bør skogeier vurdere om skogen er hogstmoden. Faktorer som bonitet, alder, treslag og tilvekst påvirker når skogen blir hogstmoden.
Verdiveksten i skogen er størst på slutten av omløpet. Dette skjer fordi skogen vokser seg stor nok til at en økende andel av tømmeret når dimensjonskravene for bedre betalte sortimenter som f.eks. sagtømmer. Dersom en hogger for tidlig, vil en mindre andel av tømmeret nå dimensjonskravene for sagtømmer, og vil dermed sorteres etter sortimenter som gir dårligere kubikkpris som f.eks. massevirke. For tidlig hogst kan derfor medføre at en går glipp av store verdier, selv om tømmerprisen er god.
Kontakt skogansvarlig i kommunen ved behov for nøytral rådgiving.
Kalkulatoren for tap ved tidlig hogst fra Skogkurs kan benyttes for å se hvor mye en risikerer å tape ved å hogge skogen før den er hogstmoden.
Behov for skogsveg?
Skogeier bør i god tid før hogst tenke over om det er behov for bygging av bil- eller traktorveg for å løse ut skogen. Bygging av skogsveg kan være et godt tiltak for å gi kortere terrengkjøring og lavere driftspris.
For mer informasjon om landbruksveger, se vegbygging i skog.
Valg av hogstform og foryngelsesmetode:
Etter hogst av barskog, er du som skogeier forpliktet til å sørge for ny foryngelse innen 3 år etter hogst. På høye boniteter er det spesielt viktig å komme raskt i gang med ny produksjon før det blir for mye konkurrerende vegetasjon på hogstfeltet.
Valg av hogstmetode bestemmer i hovedsak foryngelsesmetoden. Etter flatehogst er planting av gran som regel den beste og eneste løsningen, spesielt ved høy bonitet.
I edellauvskog bør en fortrinnsvis benytte seg av lukkede hogstformer.
Furu trives best og gir best vekst og kvalitet på middels til lav bonitet. Dersom furuskogen står på et område med middels til høy bonitet, kan det være grunnlag for treslagsskifte til gran for å gi grunnlag for produksjonsøkning på arealet. Ved hogst av furuskog på dårligere boniteter bør en legge til rette for naturlig foryngelse ved å sette igjen frøtrær ved en frøtrestillingshogst.
I områder der faktorer som kulde, vind eller tørke kan gjøre det utfordrende for skogplantene å etablere seg, kan det settes igjen en skjerm av lauvtrær til beskyttelse for skogplantene. Skjermen bør fjernes når foryngelsen er tilfredsstillende etablert.
For mer informasjon, se hogstmetoder, faktaark fra Skogkurs. (PDF, 856 kB)
Salg av tømmer:
For å selge tømmer fra furu- eller lauvskog, må du ha en miljøsertifisert eiendom kartlagt etter MiS-metoden. Miljøregistrering i skog (MiS) er en metode for kartlegging av viktig miljøverdier.
Eiendommer med skogbruksplan ble kartlagt etter MiS-metoden ved forrige områdetakst. Eiendommer uten skogbruksplan er ikke kartlagt etter MiS-metoden og må betale for en tilsvarende kartlegging før kommersielt salg av tømmer.
For mer informasjon om skogbruksplan, se her.
Mesteparten av tømmeret avvirkes gjennom større tømmerkjøpere. Disse aktørene kan tilby organisering og planlegging av skogsdriften, planting etter hogst og ungskogpleie.
Dersom du ønsker å utføre hogsten på egenhånd, bør du kontakte aktuell tømmerkjøper på forhånd for å få avklart om det er avsetning for slikt tømmer på markedet, og for å avklare hvordan apteringen av tømmeret må foregå for å få mest mulig verdi ut av tømmerstokken. Videre må skogeier være sertifisert etter PEFC-skogstandard. Dette innebærer at skogeier må ha gjennomført og bestått kurs i PEFC-skogstandard. Kurskostnaden kan finansieres med midler fra eiendommens skogfond.
Innmelding av tømmer i virkesdatabasen:
Alt omsatt tømmer (inkl. virke og juletre), utover skogeieren sitt eget husbehov, skal rapporteres inn til virkesdatabasen. Opplysningene er grunnlaget for trekk og innbetaling til skogfondet.
Kjøperen av tømmeret står ansvarlig for rapporteringen. Skogeieren må selv rapportere småsalg og direktesalg av tømmer, ved juletre og pyngtegrønt. Her er skogeier selv leverandør og kjøper.
Rapportering av salg skjer gjennom Altinn.
Avsetting til skogfond:
Ved salg av tømmer, juletre eller biobrensel, blir en del av salgssummen satt av i et fond som følger skogeiendommen. Pengene på fondet kan brukes til langsiktige investeringer i skogen der slike investeringer premieres med skattelette. For salg av juletre og pyntegrønt er avsettingen frivillig.
Størrelsen på avsettingen varierer avhengig av investeringsbehov. Dette bør klargjøres med tømmerkjøper før tømmeret blir innrapportert i virkesdatabasen.
Les mer om skogfond her.