Selv om du ikke har hatt noe relasjonelle vansker før, kan de oppstå nå pga stress, mistenksomhet, frykt og isolasjon. Mennesker er betydelige påvirket av miljø og stemning rundt dem, så mer eller mindre alle får konsekvenser av det vi opplever nå.

Det finnes en håndfull av ferdigheter som er spesielt viktig nå i den tid vi lever i, ferdigheter som er kjent som selvreguleringsferdigheter. Selvregulering er den kompetanse vi har til å tilpasse oss vanskelige situasjoner uten at stress overvelder oss. Det er på grunn av selvregulering vi klarer å holde roen og tenker fornuftig for å finne en løsning som gjør at alle vinner. Det er også selvregulering som sparker oss ut av sengen om morgen for å sette i gang dagen selv om vi ikke har lyst til det. Jeg ser for meg selvregulering som en «temperatur bryter» som regulerer vår energi, humør og temperament til en passende grad til hva vår samvittighet, situasjonen og andre krever av oss.

For at vi klarer å regulere oss trenger vi selvhevdende kommunikasjon, impulskontroll for å stoppe å tenke før vi snakker eller gjør noe dumt, aktiv lytting og empati dvs. respekt for andre, fleksibilitet for å ta imot nye tanker og ideer og at vi tar ansvar for å rette oppmerksomhet på det som er viktigst. Nåtiden er en gyllen anledning til å trene på disse ferdighetene som kommer til å avgjøre om vi blir offer eller mestrer situasjonen.

Jeg vil i dag gi tips og eksempler om hvordan vi kan trene på disse fem ferdigheter som øker vår selvregulering og bidrar til å holde en god stemning hjemme. Første må du vite at mennesker blir ikke født med gode selvreguleringsferdigheter. Vi utvikler de gjennom omsorg og relasjoner. Selvregulering er spesielt viktig for barna, siden de er avhengig av de voksne for å regulere seg selv. Hvordan du regulerer deg selv er måten du lærer dine barn å regulere seg selv på. Dermed er det de voksne som lager stemningen hjemme. Hvordan du velger å svare på konflikter avgjør hvordan dere har det hjemme. Så selv om du har tatt ukloke valg, kan du trene for å utvikle bedre selvreguleringsferdigheter. Ved å jobbe med deg selv, viser du til dine barn at de og kan trene på disse ferdighetene og bli mer i kontroll. Alle kan ta ansvar på hva de velger å gjøre for at alle skal ha det bra. For eksempel kan du spørre barna «hva vil du gjør med det?» når de sier til deg at skolen er kjedelig. Du kan vise dem at de kan faktisk gjør noe for at skolen skal være mindre kjedelig og at de kan faktisk ha det gøy. Det er akkurat det sammen med alle andre barn og voksne uansett hvor de er.

Mål og mening med ditt liv finner du selv, men poenget ved å ha gode relasjoner med hverandre er at vi bygger et godt selvbildet og selvtillit. Vi ønsker å bygge relasjoner som gir oss, og de vi elsker, følelse av nærhet og som tilrettelegger for godt samarbeid. Det får vi til gjennom respekt. Ordrer og kommandoer, anklager og kallenavn, sammenligninger, trusler, profetier, formaninger, kjefting og masing er ikke respektfullt og de ødelegger humøret, selvbildet, selvtilliten og til slutt knuser motivasjon og skade relasjoner.

Så den første treningen er å fjerne ord, setninger, uttrykk og kroppsspråk som skader selvbildet og selvtilliten til oss selv og andre. Mas og trusler skal bli erstattet med en lek eller konkurranse, beskrivelsen av det du ser eller kun ett ord slik at barna får beskjed hva som er viktig å gjøre. Vær nysgjerrig på hvorfor barna svarer nei, eller vil ikke. Forklar med respekt at det er og viktig å gjøre ting selv om de er kjedelig, de har ikke lyst å gjøre det, eller at det tar lang tid. Jo mindre du sier, jo mer effektivt det blir! En tirade av forklaring gjør andre, spesielt barna, forvirret og når de ikke forstår så blir de frustrerte og samarbeider ikke.

Etter du har jobbet med hvordan dere kommuniserer med hverandre og har satt fokus på respekt og utvikling av selvbilde og selvtillit, er selvhevdende kommunikasjon på plass. I tillegg skal dere trene på å si til hverandre hva dere ser, tenker, føler og ønsker. En konflikt er ofte bare to perspektiver av den samme situasjon mot hverandre. Ved å sette ord på det, lærer du de andre å bruke ord istedenfor å bli utagerende, både fysisk og verbalt. Samtidig når du er nysgjerrig på hvordan de andre ser, tenker og føler angående et problem, gir du dem din tid og oppmerksomhet og du viser dem at du bryr deg og at deres stemme er viktig for deg. Hvis du vil at noen skal høre på deg, må du hører på dem først! Ved å trene på kommunikasjon, trener du også på empati og fleksibilitet. Første viser du empati ved å be om informasjon så du forstår deres perspektiv. Da kan du validerer deres følelse fordi du klarte å sette deg inn i deres situasjon. Etterpå inviterer du den andre til å vise empati for deg, mens du forklarer denne hva du ser, tenker, føler og vil i situasjonen. Da trener dere og på å være fleksible og å kontrollere impulser. Du skal ikke bare få det som du vil, hva den andre vil er også viktig. Relasjoner handler ikke om å gi og ta, det handler å finne en løsning som passer begge. Alle skal bli trygge og fornøyde. Når to finner en løsning som passer begge to, det er da magien skjer. Å samarbeide for en felles løsning hjelper alle å oppnå sine forventninger, reduserer konflikt, utvikle alle selvreguleringsferdigheter, forsterker selvbilde og selvtilliten og bygge trygg relasjoner.

Selv om det ser lett ut på papir, kan dette være en vanskelig oppgave. Men det trenger det ikke være. Det er bare vanskelig fordi du ikke har trent så mye på dette og kanskje det er noe nytt. Så som alle andre nye ting, må du trene mye på det, for at det skal bli både lett for deg å gjennomføre og bli flink til. Husk at endringer skal komme etter du har gjort noe 60 ganger. Ikke gi deg. Tren så mye du kan for et roligere og tryggere liv for deg og dine. Lykke til!

Klem, Susana.

Kilder:

Barnepraten.no

Thinkkids.org

Mastinkipp.com